Digitale brukere og kategorisering av kompetanse
Vi lever i en hverdag der de aller fleste av oss er digitale brukere, og kanskje overvurderer vi ofte både vår egen og andres ferdigheter på området. Teknologi med mål om at mennesker kan jobbe smartere, frigjøre kapasitet og lære bedre, forutsetter kompetanse. Hvor mye tid og ressurser går tapt med teknologi som ikke utnyttes tilstrekkelig fordi de ansatte mangler kunnskap?
Utenom EDB-undervisning og datakortet en gang på barne – eller ungdomsskolen er den digitale kompetansen de fleste av oss sitter med ganske selvlært og tilfeldig.
Utdanningsforskeren Louise Starkey har gjennomført et dypdykk ned i forskning gjort på lærerstudenters digitale kompetanse og identifisert hvordan forståelsen av slik kompetanse hovedsakelig kan deles inn tre ulike tilnærminger eller faser.
– Generell digital kompetanse handler om grunnleggende ferdigheter for å kunne bruke og beherske digital teknologi. Dette kan for eksempel være å kunne gjøre søk på internett, kommunisere digitalt, bruke vanlige programmet som PowerPoint, regneark etc. I forskningsnotatet beskrives det at man gjerne har tilstrekkelig kompetanse til å bruke teknologien, men ikke vet hvordan å benytte dette for å skape et enda bedre læringsutbytte for elevene.
– Digital undervisningskompetanse beskriver hvordan man her har kompetanse til å kritisk kunne vurdere de digitale løsningene og finne ut hva som passer best til ulike formål. Her brukes teknologien mer bevisst og på en slik måte at den støtter opp under læringen. Teknologi er her en innarbeidet del av skolehverdagen, men ikke fullstendig integrert.
– Profesjonsfaglig digital kompetanse beskrives som et nivå der læreren fullt ut kan administrere et digitalt læringsmiljø. Dette innebærer å både ha kontroll på det fysiske miljøet i klasserommet der elevene bruker digitale verktøy og ressurser, samt administrere digitale læringsplattformer. På dette nivået vil man også kunne bruke digitale løsninger som bistand inn i for eksempel arbeidet med analyse, som igjen benyttes til å videreutvikle seg som lærer og skape en bedre undervisning.
Å kategorisere digital kompetanse på en slik måte gir oss noen muligheter inn i arbeidet med kompetanseheving uavhengig av om vi snakker om skolesektor eller andre sektorer. Hvilket nivå vi ønsker at lærerne eller de ansatte skal være på, vil være styrende for den kompetansehevingen som må på plass. Uten mål å styre etter videreføres bare de tilfeldige variasjonene.