Vi lever i en digital verden der teknologi har blitt en integrert del av hverdagen vår

Skolen skal forberede elevene på fremtiden, en fremtid der teknologi kommer til å spille en viktig rolle.

Læreplanen vår gir skolene en stor frihet til å velge de metoder og verktøy som passer til fagene, elevene, de enkelte situasjoner og lokale forhold. Dette gir rom for variasjon, tilpasninger og kreativitet. Samtidig kan dette også føre til store forskjeller knyttet til hvordan teknologi blir brukt i undervisningen. Noen skoler har god tilgang på teknologi og støtte til å implementere den, mens andre skoler strever med utstyr og kompetanse.

Jeg har tidligere argumentert for at teknologien er verktøyet, ikke metoden. Samtidig må vi huske at teknologien også kan være undervisningens, eller didaktikkens, innhold.  Teknologi gir oss nye muligheter, men også nye utfordringer. Den påvirker hvordan vi tenker, kommuniserer, samarbeider og løser problemer. Elevene skal ikke bare lære ferdigheter nødvendig for å bruke teknologien, men også forstå, være kritiske, skape, diskutere, undersøke og samarbeide.

Elevene må få mulighet til å lære om teknologi, med teknologi og gjennom teknologi.

Å skape en god digital undervisning i skolen krever innsats på tvers av ansvarsområder. Lærerne må ha kompetanse, muligheten til å tilegne seg kompetanse, verktøy og rammeforutsetninger til stede for å kunne utøve sin profesjon. Ledelse og skoleeier må legge til rette for tilgang på teknologi, tid til å planlegge, prøve ut, heve kompetansen. Utdanningsmyndigheter må gi tydelige mål og retningslinjer for hva slags digital kompetanse elevene skal ha, samt ta det overordnede ansvaret for at prinsippet om metodefrihet ikke bidrar til å øke forskjeller og muligheter.